Lærer og politiker

Lars Berg Byste av Johan B. Hygen (1987) Foto: Aud Tåga

Lars Berg er født 16. mai 1901 på gården Berg i Buvika som ligger sør på Kvaløya i daværende Hillesøy kommune. Han var nummer fire i en søskenflokk på seks, fire jenter og to gutter. Berg-gården ligger like ved havet med utsyn sørover mot Malangen og Gisundet.

Familien levde av jordbruk og fiske. Lars Berg startet også sin yrkeskarriere som fisker, men han ville mer. Etter et år på folkehøgskolen i Lyngen, var Lars Berg på seminaret i Tromsø. Lærerutdanningen var starten på en markant og engasjert yrkeskarriere som lærer, med folkeopplysningen og elevene i sentrum. Også på det politiske plan var Lars Berg et engasjert samfunnsmenneske. Tidlig på 1930-tallet var han ikke bare lærer, men også varaordfører for Arbeiderpartiet i Hillesøy kommune.

Under krigen, i 1942, ble Lars Berg internert av tyskerne. Først på Sydspissen, så på Krøkebærsletta fangeleir i Tromsø, og siden på Grini fram til krigens slutt i 1945. Heime igjen gikk Lars Berg imot å rive brakkene etter tyskernes fangeleir på Krøkebærsletta i Tromsdalen. Der skulle det bygges en framhaldsskole. Elevene var med på å bygge opp skolen som ledd i undervisningen i bygningsfag. I dag står Tromstun ungdomsskole der.

Etablerte Hålogaland teater

Lars Berg var ikke bare opptatt av utdanningspolitiske spørsmål, han var generelt opptatt av utviklingen i Nord. Han så en fare i at de unge dro ut og at de man trengte mest ikke kom tilbake. Han mente at det var galt å få teater og kultur som ferdigpakker sørfra, mens et rendyrket nordnorsk teater ville være et bidrag til å få i gang og styrke en bærekraftig utvikling i Nord. Bergs engasjement i teatersaken førte til etableringen av Hålogaland teater. Og strategien hans var klar: ”-Problemet er, sa Lars, - å få politikarane til å tru at det er dei som har funne på det, og ikkje eg. Fanden heller! Eg lyt lure dei til å tru at det er dei.” (s. 86)

Lars Berg sitt forfatterskap er et viktig bidrag i den nordnorske litteraturhistorien. Allerede på seminaret i Tromsø, markerte Lars Berg seg som forfatter med dikt i skolens julehefte Munken. I 1933 reiste han til Oslo og ble i et radikalt litterært miljø i hovedstaden.

Lars Berg-huset i Buvika © Olav Austlid

Han blir i Oslo i sju år og er en meget produktiv forfatter i den perioden. Firebindserien om Skarnes-familien, hans litterære hovedverk, publiseres da: Du skal svare (1936), Fire søsken går ut (1937), Han som går først (1938) og Og landet tok til å leve (1939). I 1965 kom et femte bind med tittelen Du har rett til å leve. En rekke tema tas opp i disse bøkene. Vi befinner oss i et bygdesamfunn på 1920-30 tallet. Folkene på Greipstadgården gjør det godt. De er innflyttere, og blir både misunt og beundra. Rønnaug, datter på gården, er i opposisjon til faren og familien. Hun lengter etter å gjøre seksuelle erfaringer og det med et skikkelig mannfolk, og valget faller på Kristian Skarnes. Dette er ikke noe lykkelig valg. Kristian Skarnes er psykopat, noe Raunnaug og de fire barna får merke. Rønnaugs far vil at hun skal skille seg fra Kristian, men hun holder ut. Sønnen Kjell Skarnes representerer den nye tida, han ser og forstår etterhvert moras fortvilte situasjon.

I 1951 kom romanen Vi må ro i natt.

Nils Magne Knutsen sier om Lars Berg at han er en forfatter som flytter grenser, og at han har betydning for litteraturens nordnorske menneskebilde, som ikke bestandig har vært så positivt.

Mer om Lars Bergr:
Om Lars Berg på Litteraturnett Nord-Norge
Lån bøker av Lars Berg på Tromsø bibliotek og byarkiv
Hør Elisabeth Skaar Olsen synge Det ligg ei stø