 |
| John Giæver © Thekla Høegh. Tromsø museum |
John Giæver skrev en rekke bøker, de fleste om polare strøk, men i boka Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker (1960/1974) forteller han om Tromsø, eller først og fremst Tromsdalen i fortellingene: ”Min barndoms klare elv” ,”En jeger blir til” og ”Vårjakt”.
Min barndoms klare elv
Med teksten ”Min barndoms klare elv” som vegviser, er det bare å begi seg oppover Tromsdalen langs elva. Man kan følge de mange vegene og stiene som tidvis følger elva, krysser den og gjør stopp ved rasteplasser. John Giæver gir en nydelig beskrivelse av elva. Han møter den når den renner ut i elveoset og følger den til den starter i Dalvatnet ved Tindfoten: ”Den kom fra et ørlite vann under den himmelbratte hammeren som tverrstengte dalen øverst oppe ved foten av Tromsdalstind.” (s.7). Tromsdalselva er ikke bare et barndomsminne, den ga den unge John Giæver opplevelser og erfaringer han tok med seg videre.
 |
| BILDE AV BYEN VED TROMSØYSUNDET 1910 Slik så byen og nedre del av Tromsdalen ut da gutten John begynte å dra over sundet for å fiske i Tromsdalselva. © W. Holmboe/Perspektivet Museum |
 |
| BILDE FRA ELVESTRAND Utflukt til Elvestrand. Kvinnen midt på bildet er John Giævers bestemor. © Giæveralbumet/Perspektivet MuseumJohn Giæver |
John arva bestemoras fiskeutstyr og starta sitt elvefiske nede ved tegelverket på Elvestrand. Han kjente elva godt, og han beskriver de ulike delene av elva og fisken som gikk der. Elva har også en sang, en sang som lyder forskjellig alt etter hvilken årstid det er.
Tar vi oss tid når vi er ved elva og lytter vil vi høre det samme som John Giæver: ”Levende var elva som et lyst og fornøyd vesen. Den pratet og pludret og preket i hele sitt løp.” (s. 7) Elva snakker forskjellig alt etter hvor den er.
En jeger blir til
I ”En jeger blir til” forteller John Giæver om sin interesse for insekter, men gir også en fin beskrivelse av naturen i blomst:
”Mellomveien mellom Tromsø by og Telegrafbukta var min jaktmark. Aldri siden fant jeg noe rikere. Der stod nestle og storkenebb tett på begge sider. Der vekslet det med eng og utmark. Somme steder stod den sibiriske heracleum mer enn mannshøy med store klaser av kvite, giftige blomster, - en kjempevekst som man ikke kjenner her sør. Og der hvor Telegrafbukta videt seg ut mot sjøen lengst
ute, der lå det vide myrer med rød lyngblomst og svaberg med blåklokker og glødende saxifraga og de skjære, arktiske aurikler.” (s.21)
John Giæver samlet insekter på glass og han samlet alt som fantes i fjæra. Etter hvert begynte han å samle egg, senere begynne han å skyte ryper og større fugler.
Vårjakt
I denne fortellinga lar den unge jegeren seg fløtte over Tromsøysundet på selveste ”søttende mai”.
Med seg har han en Remington magasinhagle, ammunisjon og tekake med mye sukker og kanel. Våren viser seg fra den sure sida – det er snødrev og ismassene henger fortsatt over dalen:
” På nordsida av dalen er der svarte hengestup – helt vertikale hamrer. Over dem ligger snaue Fløyfjellet. Under dem er det utrast ur nesten helt ned til veien. Ut av dem spruter flere småbekker. De er spe greier om sommeren; men i løpet av vinteren lager de til svære brungule isheng på flere meters tykkelse. Truende henger ismassene over dalen. I tonnevis raser de ut om våren. I ura der får ikke bjørka vokse seg stor, og lavet får ikke tid til å farge steinen mørk. Det gror knapt sløyke og gras på issvullenes vårvei.” (s. 29).
John Giæver skriver nok om sørsida av dalen, sjøl om han sier ”På nordsia”. Fløyfjellet er sør for Tromsdalen. På denne turen opplevde han at ismassene i berghenget løsna og han skjøt flere store fugler.
Havna
I ”Havna” fra Lys og skygger i Sjøgata (1969) forteller John Giæver om andre forfattere fra Tromsø:
”På havna i Tromsø boltret Jonas Lie seg i guttedagene. Etter ham kom Bernt Lie i sin båt. På kaia der stod den unge Cora Sandel, eller Sara Fabricius, frysende i balsfjordvinden og grubliserte over livets grå urettferdighet. Dette var før motoralderen. Her rodde Aase Kristofersen, og den unge Lars Hansen drev sine spillopper med ishavsgastene. Og det var før Arnt Flønes bygde opp de to jetéene som verner mot stridstrømmen og gjorde havna til en virkelig havn. Jeg husker godt Egil Rasmussen som tappert humpet om på brygger og under brygger med sine krykker og sanket minner som ble til bøker. Sjøl sanket jeg tomflasker og rotter. Jeg vet ikke om Terje Stigen var å finne på havna i seinere år; men han hadde nå sjansen. Og Borghild Krane og Livja Flood så jeg aldri der. Ikke Nils Ytreberg heller. Og Lars Berg rodde vel andre steder dengang.” (s.14f)
Mer om John Giæver:
Om John Giæver på Litteraturnett Nord-Norge
Lån bøker av John Giæver på Tromsø bibliotek og byarkiv
